• Lunger
  •  : Tilstande og sygdomme
  •  : Klamydiapneumoni
   Udskriv

Kommentar til artiklen

Kontakt redaktionen

Klamydiapneumoni

Lægehåndbogen - http://www.laegehaandbogen.dk

Klamydiapneumoni

Basisoplysninger

Definition

  • Pneumoni forårsaget af Chlamydophila pneumoniae, C. psittaci (ornitose, papegøjesyge) og C. trachomatis
  • Tilhører gruppen atypiske pneumonier1
  • Betegnedes tidligere som TWAR-infektion (opkaldt efter de to første isolater TW-183 og AR-39)

Forekomst

  • C. pneumoniae
    • Antages at være årsag til 2-15% af pneumonier erhvervet udenfor sygehus
    • Kan også være årsag ved febrile eksacerbationer af KOL
    • Ved 20-årsalderen har ca. halvdelen (i USA) antistoffer mod C. pneumoniae2
  • C. psittaci
    • Er væsentlig sjældnere og udgør mindre end 2% af pneumonier erhvervet udenfor sygehus. Infektionen kaldes også ornitose eller papegøjesyge
    • Bakterien er endemisk blandt fugle, men ofte kan patienter med ornitose ikke erindre kontakt med fugle; dette ses kun i ca. 25% af tilfældene3
    • Tilstanden er sandsynligvis underdiagnosticeret4
  • Alder
    • Klamydiapneumoni forbindes almindeligvis med teenagere og unge voksne, men der er større risiko for infektion blandt ældre mennesker med komorbide tilstande5
    • C. trachomatis er en sjælden årsag til lungebetændelse; spædbørn kan smittes under fødslen

Ætiologi og patogenese

  • C. pneumoniae
    • Er en obligat intracellulær organisme
    • Smitter fra person til person, ofte som små epidemier, f.eks. i militærlejre
    • Inkubationstiden er flere uger
    • Mennesker er det eneste kendte reservoir for C. pneumoniae
  • C. psittaci
    • Kontakt med fugle er oftest baggrund for smitte
    • Smittes via fæces og luftvejssekret6
    • Indbyrdes smitte mellem mennesker er ubetydelig

Bakterielle årsager til pneumoni erhvervet udenfor sygehus (community-acquired pneumonia)7

  • Baseret på konventionelle undersøgelsesmetoder:
    • M. pneumoniae 35%
    • C. pneumoniae 17%
    • S .pneumoniae 17%
  • Baseret på mikrobiologiske og PCR-undersøgelser af aspirat fra transthorakal nåleaspiration:
    • M. pneumoniae 22%
    • C. pneumoniae 13%
    • S. pneumoniae 30%
  • Mycoplasma er den hyppigste årsag hos personer under 50 år uden komorbiditet8
  • S. pneumoniae er den almindeligste årsag hos ældre patienter og patienter med svækket immunitet på grund af underliggende sygdom8

Disponerende faktorer

  • Kontakt med fugle - C. psittaci
    • Ansatte i dyrebutikker

ICPC-2

ICD-10

  • J16.0 Pneumonia chlamydiae

Diagnosen

Diagnostiske kriterier

  • Typisk klinik
  • Påvisning af agens i nasofarynxprøve eller signifikant antistofstigning
  • Manglende effekt af penicillin støtter diagnosen

Differentialdiagnoser

Sygehistorie

  • Inkubationstiden er flere uger9
  • Kan manifestere sig med stor variation i symptomer og klinsk påvirkning10
  • Symptomerne udvikler sig gradvist og langsommere end ved "typiske" pneumonier
    • Prodromer kan vare op til 2 uger
  • Ofte moderat medtaget
  • Hovedpine, ondt i halsen, myalgier, langvarig tør hoste og feber under 38,5oC er almindelig
    • Hosten kan vedvare i mange uger, hvis tilstanden ikke behandles tidligt
  • Udslæt og ørekomplikationer er mere vanligt end ved "typiske" pneumonier11
  • Sjældnere ses ved ornitose ledsmerter og -hævelse, konjunktivitis, abdominalsmerter og udslæt
  • Andre ekstrapulmonale symptomer som neurologiske symptomer kan forekomme

Kliniske fund

  • Stetoskopiske forandringer forenelig med lungebetændelse
  • Længerevarende subfebrilia

Supplerende undersøgelser i almen praksis

  • CRP
    • Let forhøjet CRP er almindelig
  • Leukocytter
    • Er almindeligvis kun beskedent forhøjet ved C. pneumoniae infektion
  • Nasofarynksprøve eller påvisning af specifikke antistoffer
    • Kan bestemmes ved hjælp af PCR-teknik på luftvejssekret i løbet af 1-2 døgn
      • Undersøges almindeligvis for både C. pneumoniae, M. Pneumoniae og Legionella pneumophila4
    • Ved primærinfektion kommer antistoffstigningen ofte sent, og en eventuel 2. prøve bør tages efter flere uger
    • Ved reinfektion kommer der en hurtigere antistofstigning 9
  • Spirometri og reversibilitetstest
    • Kan være aktuelt ved tegn til bronkial obstruktion

Serologi

  • Påvisning af C. pneumoniaeantistof12; på Statens Serum Institut foretages dels undersøgelse for IgG og IgM-antistoffer med C. pneumoniae, og dels den såkaldte Chlamydia komplementbinding (CKT) mod alle Chlamydia arter
  • Titer >32 af IgM antistoffer og/eller >4-fold stigning til titer 256 eller højere af IgG antistoffer er tegn på akut infektion med C. pneumoniae. Titer >1024 af IgG ses hos 5 - 20 % af patienter uden andre tegn på C. pneumoniae infektion. IgG antistoffer kan hos mange patienter påvises i flere år efter overstået infektion.
  • Ved primær infektion påvises IgM-antistoffer som regel 2-3 uger og IgG antistoffer som regel 5-6 uger efter smittetidspunktet. Krydsreaktion med antistoffer mod C. trachomatis og C. psittaci forekommer. Ved negative resultater for antistoffer mod C. pneumoniae og positiv CKT hos patienter med luftvejsinfektion bør det overvejes, om patienten har ornitose, hvorfor prøven kan undersøges for antistoffer (IgM og IgG) mod C. psittaci

Andre undersøgelser

  • Røntgen af thorax
    • Oftest uspecifikt med uskarpt afgrænsede infiltrater13
    • Ved ornitose er det beskrevet, at forandringerne oftest starter basalt i lungerne

Hvornår skal patienten henvises?

  • De fleste vil kunne håndteres i almen praksis

Behandling

Behandlingsmål

  • Eradikation af bakterien
  • Forkorte sygdomsforløbet

Generelt om behandlingen

  • Antibiotika-behandling
  • Erytromycin og tetracykliner er begge effektive5,

Medicinsk behandling

Anbefaling

  • Voksne:
    • Azithromycin 500 mg x 1 i 3 dage
    • Doxycyklin 200 mg x 1 i 7-10 dage
    • Chlaritromycin 500 mg x 2 i 7-10 dage

Anden behandling

  • Rigeligt at drikke
  • Beta2-agonist ved samtidig obstruktiv bronkitt

Forløb, komplikationer og prognose

Forløb

  • Sygdomsforløbet strækker sig hos over halvdelen længere end 2 uger
  • Forløbet varierer meget fra person til person

Komplikationer

  • Der er sjældent alvorlige komplikationer
  • Dødelig udgang
    • Kan forekomme hos ældre patienter med samtidig KOL og/eller hjertesvigt
    • Meget sjældnere end ved pneumokokpneumoni

Prognose

  • God i de fleste tilfælde - selv uden antibiotikabehandling
  • Blandt ældre med komorbide sygdomme er mortaliteten højere14

Patientinformation

Hvad du bør informere patienten om

  • Begræns hård fysisk træning i behandlingsperioden
  • Gradvis optræning efter at symptomerne er borte

Hvad findes af skriftlig patientinformation

Animationer

Opfølgning

Plan

  • Kontrol og opfølgning, hvis symptomerne vedvarer
  • Overvej eventuel kontrol af de radiologiske forandringer

Hvad bør man kontrollere

  • Røntgen af thorax ved manglende effekt af gennemført behandling

Illustrationer

Billeder

Plancher eller tegninger

Kilder

Referencer

  1. Thibodeau KP, Viera AJ. Atypical pathogens and challenges in community-acquired pneumonia. Am Fam Physician 2004; 69: 1699-706. AFP
  2. Kuo CC, Jackson LA, Campbell LA, Grayston JT. Chlamydia pneumoniae (TWAR). Clin Microbiol Rev 1995;8:451-61. PubMed
  3. Mandell GL, Dolin R, Bennet JE et al. Principles and practice of infectious diseases. Edinburgh: Churchill-Livingstone, 2000.
  4. Andersen PO. Ornitose - en overset årsag til atypisk pneumoni. Ugeskr Læger 2003; 165: 3019-20. Ugeskrift
  5. Kauppinen M, Saikku P. Pneumonia due to Chlamydia pneumoniae: prevalence, clinical features, diagnosis, and treatment. Clin Infect Dis 1995;21(suppl 3):S244-52.
  6. Peeling RW, Brunham RC. Chlamydiae as pathogens: new species and new issues. Emerg Infect Dis 1996;2:307-19. PubMed
  7. Ruiz-Gonzalez A, Falguera M, Nogues A, et al. Is Streptococcus pneumoniae the leading cause of pneumonia of unknown aetiology? A microbiologic study of lung aspirates in consecutive patients with community-acquired pneumonia. Am J Med 1999; 106: 385-90. PubMed
  8. Falguera M, Sacristan O, Nogues A, et al. Non-severe community-acquired pneumonia: correlation between cause and severity or comorbidity. Arch Int Med 2001; 161: 1866-87. PubMed
  9. File TM, Tan JS. Chlamydia pneumoniae pneumonia.  Resp Crit Care Med 2000; 21: 285-94. PubMed
  10. Johnston WB, Millicent E, Smith KA et al. Compendium of measures to control Chlamydia psittaci infection among humans and pet birds. Morb Mortal Wkly Rep 2000;14:49. PubMed
  11. Wright SW, Edwards KM, Decker MD, Grayston JT, Wang S. Prevalence of positive serology for acute Chlamydia pneumoniae infection in emergency department patients with persistent cough. Acad Emerg Med 1997;4:179-83. PubMed
  12. Oba Y, Salzman GA. Chlamydia pneumonia. eMedicine, June 5, 2002; www.emedicine.com.
  13. McConnell CT Jr, Plouffe JF, File TM, Mueller CF, Wong KH, Skelton SK, et al. Radiographic appearance of Chlamydia pneumoniae (TWAR strain) respiratory infections. CBPIS Study Group. Community-based Pneumonia Incidence Study. Radiology 1994;192:819-24. Radiology
  14. Fine MJ, Smith MA, Carson CA, Mutha SS, Sankey SS, Weissfeld LA, et al. Prognosis and outcomes of patients with community-acquired pneumonia. A meta-analysis. JAMA 1996; 275:134-41. JAMA
  15. Hammers-Berggren S, Granath F, Julander I et al. Erythromycin for treatment of ornithosis. Scand J Infect Dis 1991;23:159-62. PubMed
  16. Kuo CC, Jackson LA, Lee A, Grayston JT. In vitro activities of azithromycin, clarithromycin, and other antibiotics against Chlamydia pneumoniae. Antimicrob Agents Chemother 1996;40:2669-70. PubMed
  17. Vergis EN, Indorf A, File TM Jr, Phillips J, Bates J, Tan J, et al. Azithromycin vs cefuroxime plus erythromycin for empirical treatment of community-acquired pneumonia in hospitalized patients: a prospective, randomized, multicenter trial. Arch Intern Med 2000;160:1294-300. PubMed
  18. File TM Jr. Fluoroquinolones and respiratory tract infections: do they work? Infect Dis Clin Pract 1997;6(suppl 2):S59-66.
  19. Gupta SK, Sarosi GA. The role of atypical pathogens in community-acquired pneumonia. Med Clin North Am 2001;85:1349-65,vii.

Fagmedarbejdere

  • Bjarne Ørskov Lindhardt, overlæge, dr.med., Hillerød Hospital, Lunge- og Infektionsmed. afd.
  • Hans Christian Kjeldsen, læge, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin, Institut for Folkesundhed
  • Hasse Melbye, spesialist i allmennmedisin, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
  • Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

Datoer

  • Publiceret: 15.03.2010
  • Seneste redaktionelle revidering: 15.03.2010