• Lunger
  •  : Tilstande og sygdomme
  •  : Cystisk fibrose
   Udskriv

Kommentar til artiklen

Kontakt redaktionen

Cystisk fibrose

Lægehåndbogen - http://www.laegehaandbogen.dk

Cystisk fibrose

Basisoplysninger

Definition

  • Andre navne er cystisk pankreasfibrose og mucoviscidose
  • En autosomal recessiv forstyrrelse i de eksokrine kirtler, som medfører udskillelse af et unormalt sejt mucus, som tilstopper kirtler og deres udførselsgange i forskellige organer
  • Tilstanden er karakteriseret ved1
    • kroniske bakterielle infektioner i luftveje og bihuler,
    • reduceret nedbrydning og optagelse af fedt som følge af eksokrin pankreassvigt,
    • infertilitet hos mænd på grund af obstruktiv azoospermi
    • og øget koncentration af klor i sveden
  • Cystisk fibrose opdeles ofte ind i klassisk og ikke-klassisk cystisk fibrose2
    • Patienter med ikke-klassisk form har bedre ernæringsstatus og bedre prognose

Klassisk cystisk fibrose, karakteristika

  • Kronisk sinuitis
  • Svær kronisk bakteriel infektion i luftvejene
  • Alvorlig hepatobiliær sygdom (5-10%)
  • Eksokrin pankreassvigt
  • Mekonium-ileus ved fødslen (15-20%)
  • Undersøgelse af elektrolytter i sveden viser almindeligvis klorkoncentration på 90-110 mmol/l, nogle gange 60-90 mmol/l
  • Obstruktiv azoospermi

Ikke-klassisk cystisk fibrose, karakteristika

  • Kronisk sinuitis
  • Kronisk bakteriel infektion i luftvejene (starter senere, men variabelt)
  • Adækvat eksokrin pankreasfunktion almindeligvis, evt. pankreatitis (5-20%)
  • Undersøgelse af elektrolytter i sveden giver almindeligvis klorkoncentration på 60-90 mmol/l, nogle gange normale værdier (< 40 mmol/l)
  • Obstruktiv azoospermi

Forekomst

  • Optræder i Danmark i 1 per 4700 fødsler
  • Ca. 1 af 30 er bærer af cystisk fibrose genet
  • Er en af de hyppigste dødelige arvelige sygdomme3
  • Der er estimeret at være 100.000 tilfælde af cystisk fibrose på verdensplan1
  • Øget overlevelse gør, at andelen af voksne med cystisk fibrose øges og snart vil over halvdelen af personer med cystisk fibrose være over 18 år4

Ætiologi og patogenese

  • Autosomalt recessivt arvelig multisystem sygdom
    • Bærere af én cystisk fibrose mutation fremviser almindeligvis ingen fænotypiske kendetegn. To mutationer (i begge gener) kræves for, at cystisk fibrose skal opstå
    • 3-4% af alle hvide er bærere af én cystisk fibrose mutation
  • Genet for cystisk fibrose
    • Er lokaliseret på den lange arm af kromosom 7
    • Cystic fibrosis transmembrane conductance regulator (CFTR) gen5
    • CFTR-proteinet er en klor-kanal, som findes i epitelet i de fleste af kroppens lumina og er en væsentlig faktor i natrium- og vandbalancen
    • Mere end 1.500 mutationer er blevet påvist, som kan føre til dysfunktion i genet6
  • Pankreasaffektion
    • Medfører reduceret volumen af pankreassekret og reduceret bikarbonatproduktion
    • Med stigende alder øges også forekomst af diabetes mellitus, ca. 10%

Patofysiologi

  • De allerfleste eksokrine kirtler er påvirket og udskiller et abnormt sejt mucus som tilstopper kirtler og deres udførselsgange i forskellige organer
  • I luftvejene medfører utilstrækkelig hydrering af luftvejsepitelet, at den mucociliære funktion hæmmes, sputum bliver tykt og viskøst og dræneres dårligt
  • En defekt i cystisk fibrose transmembrane conductance regulator proteinet (CFTR) nedsætter den epiteliale chlor-sekretion og natrium-absorption. Dette er forklaringen på den nedsatte fugtighed i luftvejenes slimhinde og den dårlige mucociliære clearance
  • Retention af mucus fremmer bakterieovervæksten og udløser en cyklus af gentagne eller kroniske infektioner forbundet med intens neutrofil luftvejsinflammation7
  • Den moderne behandling kan ikke korrigere den underliggende defekt, så slimhindefugtigheden normaliseres. Ekstern tilførsel af saltvand synes at påvirke denne defekt8

Disponerende faktorer

  • Arv

ICPC-2

  • T99 Sygdom vedr endokrine/metaboliske/ ern forhold IKA Linkportalen
  • R28 Nedsat funktion/handicap vedr luftveje Linkportalen
  • D28 Nedsat funktion/handicap vedr. fordøjelsessystem Linkportalen

ICD-10

  • E84 Cystisk fibrose mukoviskidose
    • E84.0 Cystisk fibrose i lungerne
    • E84.1 Cystisk fibrose med tarmmanifestationer
    • E84.8 Cystisk fibrose med andre manifestationer
    • E84.9 Cystisk fibrose uden specifikation

Diagnose

Diagnostiske kriterier

  • Evt. kendt arvelig tilstand, som kræver at begge forældre hver overfører et muteret gen
  • Sygehistorie og kliniske fund som giver mistanke
  • Svedundersøgelse og gentest kan bekræfte diagnosen

Konsensus om karakteristika ved cystisk fibrose2

  • Individer som frembyder mindst 1 af nedenstående træk, opfylder kriterier for cystisk fibrose fænotype
  • Da flere af disse træk er uspecifikke, er det afgørende at dokumentere CFTR-dysfunktion ved hjælp af laboratorieprøver
  • Kronisk sinopulmonal sygdom
    • Manifesterer sig med kronisk hoste og sputum produktion, vedvarende infektion med typiske cystisk fibrose patogener som Staphylococcus aureus, Haemophilus influenzae, Pseudomonas aeruginosa og Burkholderia cepacia
    • Der foreligger røntgenologiske tegn på bronkieektasier og kronisk sinuitis, ofte med næsepolypper
  • Fordøjelseskanalen
    • Manifesterer sig som pankreassvigt eller recidiverende pankreatitis, mekonium ileus eller distal intestinal obstruktion, dårlig trivsel eller kronisk underernæring og tegn på fokal biliær cirrhose
  • Mandlige urogenitale problemer
    • Manifesterer sig som bilateral medfødt fravær af vas deferens og obstruktiv azoospermi

Differentialdiagnoser

  • Alle lungesygdomme, inkl. astma
  • Alle malabsorptionstilstande

Sygehistorie

  • De dominerende symptomer stammer fra luftveje og mavetarmkanalen
  • Almentilstanden er ofte nedsat
  • Luftveje
    • Hoste, nedsat fysisk ydeevne, gentagne øvre og nedre luftvejsinfektioner
    • Udvikling af bronkial hyperreaktivitet med tendens til obstruktion
    • Nogle af patienterne har mange gener fra bihuler og næsepolypper
  • Mavetarmkanalen
    • Steatoré er almindelig, særligt hos børn og kan medføre malabsorption
  • Børn
    • Hos børn fører sygdommen til vækst- og udviklingshæmning, bl.a. sen pubertet
    • Mekonium-ileus eller rektalprolaps ved fødslen skal give mistanke om cystisk fibrose
  • Voksne
    • Sygdommen kan være okkult og præsentere sig på forskellige måder hos voksne individer, men især som recidiverende nedre luftvejsinfektioner
    • Det kliniske forløb af lungesygdom er karakteriseret ved periodiske eksacerbationer med øget sputum, dyspnø, hoste, udmattelse, vægttab og reduceret lungefunktion4

Kliniske fund

  • Clubbing af fingre
  • Øget anteroposterior diameter af thorax
  • Hyperresonans ved perkussion
  • Udbredte knitrelyde (crepitation)
  • Malabsorptionsfund (svind af subkutant fedt, indfaldne nates)

Supplerende undersøgelser i almen praksis

  • Leverfunktions- og pankreasprøver kan være påvirkede
  • Lungefunktionsundersøgelser
    • Viser reduceret FVC, FEV1 og Peakflow9
    • Ved avanceret sygdom foreligger der et blandet obstruktiv og restriktiv mønster
  • Rhinoskopi
    • 15% har næsepolypper

Andre undersøgelser

  • Rtg. thorax
    • Kan vise hyperinflation tidligt, senere optræder der fibrotiske forandringer
  • CT af thorax med højopløsningsteknik
    • Kan verificere bronkiektasier
  • Ultralyd af abdomen
    • Er relevant ved mistanke om galdesten
  • Screening af nyfødte
    • En amerikansk metaanalyse konkluderer at screening af nyfødte bedrer ernæring og kan øge overlevelsen hos børn med cystisk fibrose (Ia)10

Påvisning af CFTR-dysfunktion

  • Kan demonstreres på følgende måder:
  • Forhøjede chlorværdier i sved (> 60 mmol/L) - svedundersøgelse
  • Gentest med påvisning af to cystisk fibrose mutationer
    • Validiteten af testen afhænger af, hvor mange mutationer, der testes for11
    • Sensitiviteten er derfor dårligere end svedundersøgelse, med mindre der udføres en kostbar og omfattende gentest12

Svedundersøgelse

  • Er den anbefalede initiale test fordi sensitivitet er 98%, specificitet 95% og omkostninger er lave11,13
  • Viser forhøjede Natrium og Chlor værdier (> 60 mmol/l), testen bør gentages to dage efter hinanden for at få en sikker diagnose14
  • 2% har falsk-negativ test
  • Patienter med ikke-klassisk sygdom har ofte 60-90 mmol/l (eller lavere), mens dem med klassisk cystisk fibrose ofte har værdier på 90-110 mmol/l

Hvornår skal patienten henvises?

  • Ved mistanke om sygdommen til et af de to centre i Danmark (Rigshospitalet og Skejby Sygehus)
  • Behandlingen ledes af børnelæger med speciel kompetence

Behandling

Behandlingsmål

  • Lindre symptomer
  • Forlænge levetid

Generelt om behandlingen

  • Omfattende tværfaglig terapi øger overlevelsestiden og lindrer symptomer
  • Behandlingen bør ledes af personale med særlig viden om og erfaring med denne type patienter og er i Danmark samlet på 2 centre: i Østdanmark på Rigshospitalet og i Vestdanmark på Skejby Sygehus
  • Psykosociale aspekter er centrale
  • Genmodificerende behandling er på forsøgsstadiet15,16
  • Medikamentel behandling17,18
    • Nyligt introduceret behandling og aggressiv håndtering af lungesygdommen har ført til forlænget overlevelse og bedret livskvalitet, således at den mediane levetid nu er 36 år
    • Dog, eftersom antallet af behandlinger øges, så bliver det medicinske regime i stigende grad kompliceret i forhold til tid, penge og ressourcer
  • Ernæring
    • Jo bedre ernæringsstatus patienten har, desto bedre er overlevelsen, lungefunktionen, almentilstanden og den mentale kapacitet19,20
    • Dårlig ernæring er forbundet med forsinket pubertet, højere risiko for pneumothorax og dårlige resultater efter lungetransplantation21,22

Hvad kan patienten selv gøre?

  • Normal kost, hvis det tåles må den gerne være fedtrig
  • Fysisk aktivitet dagligt
    • Selv om den videnskabelige dokumentation (Ia)23 er begrænset pga. små studier, kort varighed og ufuldstændig rapportering

Medicinsk behandling

Ernæring

  • Ca. 90% har eksokrin pankreassvigt
  • Substitution med pancreasenzymer (amylase, lipase og protease) ved påvist fedtmalabsorption, dosis har som mål at normalisere afføringen
  • Indtagelse af enzymer før og i starten af måltiderne
  • Enterogranulat anbefales
  • Vitaminer, dobbeltdosis multivitamin - ekstra tilskud af vitamin A, D, E og K er nødvendig
  • Kalorietilskud bør vurderes ved underernæring, højkaloriediæt kan blive nødvendig
  • Trods anstrengelserne for at maksimere kalorieindtaget, så kan underernæring føre til, at patienten ikke når sit maksimale vækst- og vægt-potentiale24
  • Ernæringsstatus er en vigtig prædiktor for sygdommens prognose25

Behandling af lunger og luftveje

  • Regelmæssig (månedlig) antibiotisk behandling for at forebygge lungeinfektioner
  • Antibiotika
    • Systemisk ved komplicerende infektioner
      • De allerfleste skyldes bakterier - stafylokokker, pseudomonas (dominerer hos voksne)
      • Tidlig behandling er vigtig
      • Doseringen bør være 50% højere end normalt
      • Hos voksne bruges ofte 2 intravenøse anti-pseudomonas antibiotika i 14-21 dage4,26
    • Antibiotika i inhalationsform
      • Har vist sig effektive på kort sigt 27. Amerikanske retningslinier anbefaler tobramycin18 - obs. høj pris
      • Reducerer antallet af indlæggelser og antibiotikakure
      • Øget resistensudvikling i behandlingsgruppe
    • Også intravenøse antibiotika i hjemmet bliver benyttet nogle steder 28
  • Bronkospasme
    • Bronkodilatorer, beta2-stimulator
    • Det er uklart om glukokortikoider eller NSAIDs har effekt 29
  • Hostemedicin
    • Man bør være forsigtig med hostedæmpende medicin
  • Slimløsende
    • Der er uenighed om mucolytiske stoffer som acetylcystein har effekt, men det bruges både peroralt og til inhalation
    • Pulmozyme® (rhDNase) er et slimløsende medikament, som har effekt hos patienter med og uden purulent ekspektorat 30,31 (Ia,Ib)
      • Inhaleres via forstøver
      • Er meget kostbart og har også bivirkninger. Kan kun udskrives af specialafdelinger
  • Inhaleret hypertont saltvand som tillægsbehandling til bronkodilatator
    • Øger mukociliær clearance og er i korttidsstudier vist at bedre lungefunktionen hos personer med cystisk fibrose32,33,34
    • Et langtidsstudie (Ib) over 48 uger viste en lille bedring af FEV1 efter 4 uger, men ikke målbar bedring efter 48 uger (inhalation af 4 ml 7% NaCl to gange dagligt) 35. Der er ikke overbevisende dokumentation for at anbefale denne behandling36 (Ia)

Kronisk behandling af lunger og luftveje

  • Behandlingen rettes mod kronisk obstruktion, infektion og inflammation i luftvejene
  • Obstruktion
    • Behandles primært med forskellige fysioterapeutiske teknikker som bidrager til at løsne og fjerne viskøst sekret
  • Infektion
    • Regelmæssig inhalation af antibiotika (f.eks. tobramycin) har også bidraget til at bedre prognosen37
    • Selv om der er fare for resistensudvikling, har den været mindre fremtrædende end frygtet
  • Inflammation
    • Blandt tiltag for at forsøge at dæmpe inflammationen er kronisk brug af azitromycin, hvilket har vist sig at reducere incidensen af eksacerbationerne38
    • En række andre præparater testes1
  • Tidskrævende
    • En praktisk ulempe med den kroniske behandling er, at den tager 1-2 timer pr. dag
    • Der forskes i nye strategier, som kan reducere dette tidsforbrug39

Anden behandling

Lungefysioterapi

  • Bruges af mange for at rense luftvejene for sekret, men dokumentation for nytten af denne behandling er sparsom 27
  • Daglig specifik vejrtræknings- og hostetræning med CPAP teknik
  • Høj fysisk aktivitet stimulerer rensning af luftvejene

Lungetransplantation

  • Kommer på tale i terminalfasen af sygdommen
  • Erfaringer tyder på klar bedring i livskvalitet, 5-års overlevelse på omkring 50%, men høj forekomst af kronisk afstødning (obliterativ bronkiolitis) hos overlevende40,41

Sondeernæring

  • Ventrikelsonde eller PEG (perkutan enterogastrostomi)
  • Bruges mange steder for at bedre ernæringsstatus til patienter med CF, det hævdes også, at det har gunstig effekt på respirationen
    • Der er ikke tilfredsstillende videnskabelige studier, som kan dokumentere dette 42

Forebyggende behandling

  • Pneumokokvaccine
  • Årlig influenzavaccine
  • Screening for cystisk fibrose hos nyfødte diskuteres 28,43
  • Patienter med CF eller CF-anlægsbærere bør henvises til genetisk rådgivning på klinisk-genetisk afdeling ved påtænkt graviditet

Forløb, komplikationer og prognose

Forløb

  • Tilstanden er progressiv
  • Lungemanifestationer vil optræde hos alle som overlever barndommen
  • Manifestationer fra mave-tarmkanalen er pankreatitis med steatoré, galdesten, biliær cirrhose

Frugtbarhed

  • Mænd
    • Næsten alle mænd har medfødt manglende vas deferens bilateralt
    • De producerer normale spermier og kan få børn ved in vitro befrugtning
  • Kvinder
    • Synes ikke at have reduceret frugtbarhed
    • Kvinder med adækvat lungefunktion og ernæringsstatus kan klare en graviditet godt44,45
    • Da cystisk fibrose arves recessivt, vil barnet ikke få cystisk fibrose, medmindre ægtefællen er bærer af cystisk fibrose mutation og overfører denne

Komplikationer

  • Lungesvigt
    • Der er et progressivt tab af lungefunktion på 1-4% årligt som starter i teenageårene
    • Med årene vil 25% få alvorlig lungesygdom, 40% moderat lungesygdom og 35% mild lungesygdom1
  • Bronkiektasier
    • Almindelig komplikation
    • Opstår almindeligvis i overlapperne først, senere kan alle lapper blive involveret
  • Lungebetændelse
    • Patienter med cystisk fibrose har ofte en karakteristisk bakterieflora i sputum med kroniske infektioner med S aureus og H influenzae som børn og P aeruginosa som voksne
    • Ca. 80% er kronisk inficeret med P aeruginosa ved 18 årsalderen1
  • Andre lungekomplikationer
  • Stressinkontinens
    • Er meget hyppig (> 50%) blandt kvinder med CF46
  • Tyndtarmsobstruktion
    • Skyldes meget fast afføring og slim i terminale ileum
    • Responderer almindeligvis på behandling med peroral polyetylenglykol-opløsning og vandopløselige klyster
  • Leversygdom
    • Der kan foreligge kronisk forhøjede leverfunktionsprøver, der kan opstå cirrhose med portal hypertension og øget risiko for cholelithiasis og nefrolithiasis
  • Endokrin pankreassvigt
    • 20-30% af voksne med cystisk fibrose udvikler endokrin pankreassvigt
    • Typisk debuterer denne komplikation i alderen 18-24 år47
    • Cystisk fibrose-relateret diabetes (CFRD) er karakteriseret ved at pankreas producerer insulin, men i utilstrækkelige mængder til fuldt ud at respondere på indtaget af kulhydrater
    • CFRD er næsten aldrig kompliceret med ketoacidose, men kan give betydelig hyperglykæmi efter måltid
    • Behandlingen indebærer almindeligvis brug af korttidsvirkende insulin til måltiderne
  • Osteopeni og osteoporose
    • Ca. 2/3 af alle voksne med cystisk fibrose har nedsat knoglemineraltæthed48

Prognose

  • Dødelig sygdom, men prognosen er mindre dyster end tidligere49
  • Forventet gennemsnitlig levealder er i dag ca. 40 år1
  • Øget risiko for udvikling af kræft i mavetarmkanalen
  • Den mest afgørende faktor for livslængde og livskvalitet ved cystisk fibrose er lungefunktionen og lungekomplikationer1

Opfølgning

Plan

  • Opfølgning finder sted i de 2 danske cystisk fibrose centre på Rigshospitalet og Skejby Sygehus

Hvad bør man kontrollere

  • Lungefunktion
  • Ernæringsstatus
  • Infektioner
  • Evt. komplikationer
  • Psykosociale forhold (patient/familie)

Patientinformation

Hvad du bør informere patienten om

  • Hvordan ihærdig behandling og træning kan forbedre prognosen

Hvad findes af skriftlig patientinformation

Animationer

Patientorganisationer

Illustrationer

Undervisning

Kilder

Referencer

  1. Boyle MP. Adult cystic fibrosis. JAMA 2007; 298: 1787-93. JAMA
  2. Rosenstein BJ, Cutting GR. The diagnosis of cystic fibrosis: a consensus statement: Cystic Fibrosis Foundation Consensus Panel. J Pediatr 1998; 132: 589-95. PubMed
  3. Bobadilla JL, Macek M Jr, Fine JP, et al. Cystic fibrosis: a worldwide analysis of CFTR mutations - correlation with incidence data and application to screening. Hum Mutat 2002; 19: 575-606. PubMed
  4. Yankaskas JR, Marshall BC, Sufian B, et al. Cystic fibrosis adult care: consensus conference report. Chest 2004; 125(suppl): 1-39.
  5. Kerem B, Rommens JM, Buchanan JA, et al. Identification of the cystic fibrosis gene: genetic analysis. Science 1989; 245: 1073-80. PubMed
  6. Boyle MP. Strategies for identifying modifier genes in cystic fibrosis. Proc Am Thorac Soc 2007; 4: 52-57. PubMed
  7. Matsui H, Grubb BR, Tarran R, et al. Evidence for periciliary liquid layer depletion, not abnormal ion composition, in the pathogenesis of cystic fibrosis airways disease. Cell 1998; 95: 1005-15. PubMed
  8. Ratjen F. Restoring airway surface liquid in cystic fibrosis. N Engl J Med 2006; 354: 291-3. NEJM
  9. Kerem E, Reisman J, Corey M, et al. Prediction of mortality in patients with cystic fibrosis. N Engl J Med 1992; 326: 1187-91. NEJM
  10. Grosse SD, Rosenfeld M, Devine OJ, Lai HJ, Farrell PM. Potential impact of newborn screening for cystic fibrosis on child survival: a systematic review and analysis. J Pediatr 2006; 149: 362-6. PubMed
  11. De Boeck K, Wilschanski M, Castellani C, et al. Cystic fibrosis: terminology and diagnostic algorithms. Thorax 2006; 61: 627-35. PubMed
  12. Boyle MP. Nonclassic cystic fibrosis and CFTR-related diseases. Curr Opin Pulm Med 2003; 9: 498-503. PubMed
  13. Desax MC, Ammann RA, Hammer J, et al. Nanoduct(R) sweat testing for rapid diagnosis in newborns, infants and children with cystic fibrosis. Eur J Pediatr 2007, April 14. [Epub ahead of print].
  14. Wilschanski M, Zielenski J, Markiewicz D. Correlation of sweat chloride concentration with classes of the cystic fibrosis transmembrane conductance regulator gene mutations. J Pediatr 1995; 127: 705-10. PubMed
  15. Drumm ML, Konstan MW, Schluchter MD, et al. Genetic modifiers of lung disease in cystic fibrosis. N Engl J Med 2005; 353: 1443-53. NEJM
  16. Haston CK, Hudson TJ. Finding genetic modifiers of cystic fibrosis. N Engl J Med 2005; 353: 1509-11. NEJM
  17. Flume PA, O'Sullivan BP, Robinson KA, et al. Cystic fibrosis pulmonary guidelines: chronic medications for maintenance of lung health. Am J Respir Crit Care Med 2007; 176: 957-69. PubMed
  18. Flume PA, O'Sullivan BP, Robinson KA, et al, and the Cystic Fibrosis Foundation, Pulmonary Therapies Committee. Cystic fibrosis pulmonary guidelines: chronic medications for maintenance of lung health. Am J Respir Crit Care Med 2007; 176: 957-69. PubMed
  19. Konstan MW, Butler SM, Wohl ME, Stoddard M, Matousek R, Wagener JS, et al. Growth and nutritional indexes in early life predict pulmonary function in cystic fibrosis. J Pediatr 2003; 142: 624-30. PubMed
  20. Zemel BS, Jawad AF, FitzSimmons S, Stallings VA. Longitudinal relationship among growth, nutritional status, and pulmonary function in children with cystic fibrosis: analysis of the Cystic Fibrosis Foundation National CF Patient Registry. J Pediatr 2000; 137: 374-80. PubMed
  21. Burton CM, Milman N, Carlsen J, Arendrup H, Eliasen K, Andersen CB, et al. The Copenhagen National Lung Transplant Group: survival after single lung, double lung, and heart-lung transplantation. J Heart Lung Transplant 2005; 24: 1834-43. PubMed
  22. Flume PA, Strange C, Ye X, Ebeling M, Hulsey T, Clark LL. Pneumothorax in cystic fibrosis. Chest 2005; 128: 720-8. PubMed
  23. Bradley J, Moran F. Physical training for cystic fibrosis (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 2, 2002. Oxford: Update Software. Cochrane
  24. Borowitz D, Baker RD, Stallings V. Consensus report on nutrition for pediatric patients with cystic fibrosis. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2002; 35: 246-59. PubMed
  25. Lai HJ. Classification of nutritional status in cystic fibrosis. Curr Opin Pulm Med 2006; 12: 422-7. PubMed
  26. Gibson RL, Burns JL, Ramsey BW. Pathophysiology and management of pulmonary infections in cystic fibrosis. Am J Respir Crit Care Med 2003; 168: 918-51. PubMed
  27. van det Schans C, Prasad A, Main E. Chest physiotherapy compared to no chest physiotherapy for cystic fibrosis. The Cochrane Library, issue 2, 2000. Last amendment: 09. February 2000. Cochrane
  28. Marco T, Asensio O, Bosque M, de Gracia J, Serra C. Home intravenous antibiotics for cystic fibrosis (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 4, 2000. Oxford: Update Software. Cochrane
  29. Cheng K, Ashby D, Smyth R. Oral steroids for cystic fibrosis. Oxford: The Cochrane Library issue 4, 1999, last amendment 24 june 1999 Cochrane
  30. Kearney CE, Wallis CE. Deoxyribonuclease for cystic fibrosis. Oxford: The Cochrane Library. Last amendment: 29 October 1998 Cochrane
  31. Suri R, Metcalfe C, Lees B, Grieve R, et al. Comparison of hypertonic saline and alternate-day or daily recombinant human deoxyribonuclease in children with cystic fibrosis: a randomised trial . Lancet 2001; 358: 1316-21. PubMed
  32. King M, Dasgupta B, Tomkiewicz RP, Brown NE. Rheology of cystic fibrosis sputum after in vitro treatment with hypertonic saline alone and in combination with recombinant human deoxyribonuclease I. Am J Respir Crit Care Med 1997; 156: 173-7. PubMed
  33. Wills PJ, Hall RL, Chan W, Cole PJ. Sodium chloride increases the ciliary transportability of cystic fibrosis and bronchiectasis sputum on the mucus-depleted bovine trachea. J Clin Invest 1997; 99: 9-13. PubMed
  34. Tarran R, Grubb BR, Parsons D, et al. The CF salt controversy: in vivo observations and therapeutic approaches. Mol Cell 2001; 8: 149-158. PubMed
  35. Elkins MR, Robinson M, Rose BR, et al. A controlled trial of long-term inhaled hypertonic saline in patients with cystic fibrosis. N Engl J Med 2006; 354: 229-40. NEJM
  36. Wark P, McDonald VM. Nebulised hypertonic saline for cystic fibrosis. Cochrane Database Syst Rev 2009; 15: CD001506. Cochrane
  37. Ramsey BW, Pepe MS, Quan JM, et al, Cystic Fibrosis Inhaled Tobramycin Study Group. Intermittent administration of inhaled tobramycin in patients with cystic fibrosis. N Engl J Med 1999; 340: 23-30. NEJM
  38. McArdle JR, Talwalkar JS. Macrolides in cystic fibrosis. Clin Chest Med 2007; 28: 347-60. PubMed
  39. Boyle MP. So many drugs, so little time: the future challenge of cystic fibrosis care. Chest 2003; 123: 3-5. PubMed
  40. Liou TG, Adler FR, Cahill BC, et al. Survival effect of lung transplantation among patients with cystic fibrosis. JAMA 2001; 286: 2683-9. JAMA
  41. Liou TG, Adler FR, Huang D. Use of lung transplantation survival models to refine patient selection in cystic fibrosis. Am J Respir Crit Care Med 2005; 171: 1053-9. PubMed
  42. Conway SP, Morton A, Wolfe S. Enteral tube feeding for cystic fibrosis. Oxford: The Cochrane Library, issue 3, 1999. Last amendment: 27 April 1999 Cochrane
  43. Wilcken B, Gaskin K. More evidence to favour newborn screening for cystic fibrosis. The Lancet 2007; 369: 1146-1147. PubMed
  44. McMullen AH, Pasta DJ, Frederick PD, et al. Impact of pregnancy on women with cystic fibrosis. Chest 2006; 129: 706-11. PubMed
  45. Gilljam M, Antoniou M, Shin J, et al. Pregnancy in cystic fibrosis: fetal and maternal outcome. Chest 2000; 118: 85-91. PubMed
  46. Orr A, McVean RJ, Webb AK, Dodd ME . Questionnaire survey of urinary incontinence in women with cystic fibrosis . BMJ 2001; 322: 1521. BMJ
  47. Moran A, Hardin D, Rodman D, et al. Diagnosis, screening and management of cystic fibrosis related diabetes mellitus: a consensus conference report. Diabetes Res Clin Pract 1999; 45: 61-73. PubMed
  48. Boyle MP. Update on maintaining bone health in cystic fibrosis. Curr Opin Pulm Med 2006; 12: 453-8. PubMed
  49. Wahl AK, Rustøen T, Gjengedal E, Homme J, Hanestad BR. Cystisk fibrose i et pasientperspektiv. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2580-2. Tidsskriftet
  50. Dorlöchter L, Røksund OD, Fluge G, Rosendahl K. Høyoppløsningscomputertomografi av lungene ved cystisk fibrose. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1549-51. Tidsskriftet
  51. Sarles J, Berthezene P, Le Louarn C, et al. Combining immunoreactive trypsinogen and pancreatitis-associated protein assays, a method of newborn screening for cystic fibrosis that avoids DNA analysis. J Pediatr 2005; 147: 302-5. PubMed
  52. Deterding RR, Lavange LM, Engels JM, et al. Phase 2 randomized safety and efficacy trial of nebulized denufosol tetrasodium in cystic fibrosis. Am J Respir Crit Care Med 2007; 176: 362-9. PubMed
  53. Flume PA. Airway clearance techniques. Semin Respir Crit Care Med 2003; 24: 727-36. PubMed
  54. Wilschanski M, Yahav Y, Yaacov Y, Blau H, Bentur L, Rivlin J et al. Gentamicin-induced correction of CFTR function in patients with cystic fibrosis and CFTR stop mutations. N Engl J Med 2003; 349: 1433 - 41. NEJM
  55. Liou TG, Adler FR, Cox DR, and Cahill BC. Lung transplantation and survival in children with cystic fibrosis. N Engl J Med 2007; 357: 2143-52. NEJM
  56. Allen J, Visner G. Lung transplantation in cystic fibrosis - primum non nocere?. N Engl J Med 2007; 357: 2186-8. NEJM

Fagmedarbejdere

  • Peter Lange, ledende overlæge, dr.med., Hjerte-lungemedicinsk afdeling, Hvidovre Hospital
  • Flemming Skovby, overlæge, professor, dr.med., Rigshospitalet
  • Bjarne V. Lühr Hansen, ph.d., Syddansk Universitet, lektor, alm. prakt. læge, Odense
  • Hasse Melbye, spesialist i allmennmedisin, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
  • Leif Bjermer, professor i lungesykdommer, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
  • Roald Bolle, overlege og 1. amanuensis, barneavdelingen, Regionsykehuset og Universitetet i Tromsø

Datoer

  • Publiceret: 05.01.2011
  • Seneste redaktionelle revidering: 05.01.2011